Vindstille.net

Når man blir foreldre så er det mye å sette seg inn i, men man finner som regel informasjonen man trenger lett tilgjengelig på NAV sine hjemmesider siden "normen" er at man skal få barn når man er i arbeidslivet. For studentene derimot så er det ikke like enkelt; det må til litt ekstra leting på NAV sine sider, diverse internett forum, andre statlige hjemmesider og så videre for å finne ut hva man har rett på, når man kan få det, hvor mye man kan få og om det er noen andre krav eller kriterier man bør vite om.

Med tanke på at studenter må være friskere enn andre gravide så er det kanskje ikke så rart at informasjonen kan være litt vanskelig tilgjengelig, men med tanke på at Regjeringen vil ha abort-tallene ned i denne aldersgruppen så burde dette være noe å ta tak i for de aktuelle ministrene.

Hva man har rett til varierer ut i fra hvor mye man tjener, hvor man bor, hvor mange man er og så videre.
Forutsetningen for denne posten er at man er et studentpar hvor ingen jobber så mye som 50 prosent.

Lånekassen

Lånekassen har flere relevante støtteordninger for studenter som blir gravide og dermed får barn og de vil bli listet opp her:

• Under graviditeten
  Studenter som opplever store graviditetsplager under studietiden har muligheten til å sykmelde seg 100 prosent, de kan da ikke ta noen studiepoeng, men mottakerne av Sykestipend vil få omgjort opptil 4,5 måneder av semesterets 5 måneder med lån til stipend1.
• Forsørgerstipend
  Forsørgerstipend er et stipend som den forelderen som bor sammen med barnet kan få, så fremt ikke en eventuelt samboer tjener for mye. Hvis foreldrene bor sammen og ingen av dem tjener for mye så kan begge 2 få forsørgerstipend som i øyeblikket er på kroner 13600 som fordeles ut over året på samme måte som lånet2.
  Dette er penger som tildeles som rent stipend så dette er gode nyheter.
  Ønsker du å se på hvor mye du vil få per år eller per måned så kan du regne det ut med Lånekassens støttekalkulator.

  Det som er dumt med forsørgerstipend er at man ikke kan forvente å få det helt med en gang, først så må du få tilsendt fødselsattest fra folkeregisteret3, deretter må du sende/levere inn en skriftlig søknad om forsørgerstipend til Lånekassen4.
  Så kan de bruke 4 til 6 uker på å behandle søknaden, så ikke regn med pengene i den første tiden etter fødselen siden det kan ta opp til 10 uker før du får pengene, men du får da utbetalt alt du skulle ha fått i den perioden som har gått.
  

• Fødselsstipend
  Fødselsstipend er Lånekassens tilsvar til Foreldrepenger som de arbeidende kvinner får.
  Fødselsstipend gir deg det vanlige lånet som stipend i 10 måneder og du trenger heller ikke å ta noen studiepoeng i noen av semesterene hvor du får utbetalt fødsselstipend5.
  Man får automatisk forsørgerstipend når man søker om fødselsstipend så man trenger eventuelt ikke tenke på forsørgerstipend for andre enn far til barnet.
  33 uker av fødselsstipendet kan fordeles mellom mor og far etter eget forgodtbefinnende.

Når det gjelder økningen i utbetalingen fordi man også får forsørgerstipend så tar dette like lang tid også for de som får fødselsstipend, så ikke hold pusten mens du venter.

NAV

Det er NAV som utbetaler Foreldrepenger, men selv om du ikke har rett på dette så er det andre ting fra NAV som kan komme lommeboka til gode.

• Engangsstønad
  Engangsstønaden utbetales til alle de som ikke kvalifiserer til å måtte, men som er medlem av Folketrygden
  Engangsstønaden er i øyeblikket på en halv G6 (i dag kr 35128,-), men KrF har foreslått en økning til 2G (idag kr 140512,-), KrFU har foreslått en økning til 3G (i dag kr 210768,-) og Kåre Willoch foreslo i 2007 å øke engangsstøtten til 80 prosent av en normal norsk årslønn som på det tidspunktet ville gitt kr 254.000,- i engangsstøtte.
  Engangsstøtten utbetales fra det øyeblikket svangerskapet har vart i 26 uker og krever at barnet enten er født eller at man har med seg en legeerklæring7 som bekrefter terminen.
  Engangsstøtten utbetales veldig raskt når dette er i orden.
• Barnetrygd
  Alle kjenner jo til barnetrygden så den kommer nok ikke som en overraskelse på noen.
  Barnetrygden gis fra måneden etter at barnet er født8 og til og med kalendermåneden før barnet fyller 18år.
  Barnetrygden venter også på at de får fødselsattesten fra folkeregisterert før de legger inn en søknad om dette for deg så også her kan det ta en måned eller så ekstra før du får utbetalt denne støtten.
  Det finnes ellers flere tillegg til barnetrygden så ta en titt på NAVs side om barnetrygd for å se etter om du kvalifiserer til noe mer enn bare standardstønaden.

Diverse

Det er ikke alle tilskuddene man kan få som er like lett å plassere i en gruppe og her kommer de.

• Bostøtte
  Bostøtte er en støtteordning fra Husbanken for å kunne gi støtte til personer som kan trenge det litt ekstra, men som har lav inntekt og liten formue.
  Man søker via papirskjema eller Altinn.no før den 14. i søknadsmåneden og får utbetalt pengene den 10. i den påfølgende måneden. Inntektsberegning og slik kan du lese mer om i innlegget Bostøtte, men bostøtten er det mest sannsynlig å få hvis ingen i familien jobber, eller jobber lite, og man må også her vente til fødselsattesten kommer før man kan søke..
• Barnehagemoderasjon
  Det er forskjellig fra kommune til kommune om hvor mye man kan ha i inntekt for å kvalifisere og hvor mye man får i moderasjon.
  Noen kommuner regner med Lånekassestøtten som inntekt selv om jeg vil si at det ikke er inntekt.
  I Trondheim regnes ikke lånet med i beregningene, men stipendet teller med og kommunen kan dekke inn hele barnebetalingen.
  I Oslo så teller ikke studielån eller stipend med i beregningene, men minstesatsen er kr 660,-.
  I Bergen så teller de med både lån og stipend og minstebetalingen er kr 559,-.
  Det varierer med andre ord sterkt fra kommune til kommune så her må man sende en e-post eller ringe å høre sin respektive kommune om hvilke regler de praktiserer.
• Legater
  Det er også mulig å ta en titt i Legathåndboken9 eller på Legatsiden10 for å se om det er noen legater man kvalifiserer for, enten det er på grunn av eller på tross av at man har fått barn at man kvalifiserer11.

1. 1. Hvis du derimot føler frisk nok til å levere noen studiepoeng, men ikke full studieprogresjon, så blir du straffet økonomisk for dette gjennom at du da vil få mindre omgjort til stipend og du vil regnes som forsinket i utdanningen. Vi har prøvd å gjøre verden og politikerne oppmerksomme på denne urettferdigheten tidligere i følgende innlegg: Gravide studenter mer friske?, Forslag til endringer av 8:12, Et godt argument, Oppfordring til departementene og Et tiltak mot abort.
2. 2. Med andre ord så får du litt mer til semesterstart.
3. 3. Du kan be om fødselsattest uten navn hvis du ønsker å få det til å ga litt raskere
4. 4. Lånekassen er flinke til å benytte Altinn.no til å få oss til å signere gjeldsbrevene, men dette er dessverre det eneste skjemaet de tilbyr via Altinn ("Lånekassen på altinn.no").
5. 5. Inntil 60 studiepoeng etter hva jeg har fått opplyst på e-post fra Lånekassen. Dette finner man ikke på nettsidene så vidt jeg vet.
6. 6. G er altså Grunnbeløpet som Folketrygdens satser beregnes ut i fra og som Stortinget bestemmer, for mer informasjon så kan du lese på Kvinnesiden, Wikipedia, NAV og/eller Skatteetaten.
7. 7. Denne kan maksimalt være noen dager gammel og hvis du møter en pirkete NAV-ansatt så kan det være greit at legeerlæringen er fra samme dag.
8. 8. Med dette så mener de kalendermåned noe som kan få litt urettferdige utslag, hvis barnet er født den 1. januar så får man barnetrygd fra og med februarmåned, men dette gjelder også for barn som er født 31. januar.
   Foreldrene til barn som er født tidlig i måneden får dermed utbetalt 1 måned mindre med barnetrygd enn foreldrene til de som er født sent i måneden.
9. 9. De har dessverre begynt å ta seg betalt så jeg.
10. 10. Som dessverre så litt mer tvilsom ut, men som var gratis og man kan jo fortsatt sikkert finne noe nyttig her.
11. 11. Vi undersøkte hvilke legater vi kvalifiserte for før vi fikk barn, men har ikke sjekket etterpå; se Legater.