Dette er liste med 101 grunner til å velge GNU/Linux fremfor propietær programvare.
Denne listen er laget på dugnad av forumbrukerne på Diskusjon.no.
Denne listen er fortsatt under utvikling så man vil finne en oppdatert liste på forumet den kommer fra, og man vil kunne lese ytterligere punkter der da det er flere punkter enn bare de 101.
Dette vil kanskje være litt for mye å lese for de fleste, men hvis man tenker på å oppgradere til Vista så les denne først, det vil i hvert fall gi deg litt å tenke på.
Fordel nr 1 : "The General Public License (GPL)" er den mest fordelaktige programvarelisensen for deg som bruker som finnes i bransjen. Den sikrer deg også at det alltid vil finnes en fri, tilgjengelig, oppdatert og gratis versjon av de programmene du bruker i framtiden.
Fordel nr 2 : Virus i ordets rette betydning, tradisjonelle exe-fil-virus, finnes ikke og har aldri eksistert for GNU/Linux. Selv om det er mulig å skrive trojaner, er det få Trojaner som også er langt vanskeligere å spre på GNU/Linux. Det finnes ingen effektive ormer til GNU/Linux pr. dags dato og det er langt vanskeligere å skrive droppers (den delen av ormen som infiserer systemet ditt) til GNU/Linux. Wikipedias virus-statistikk for forskjellige operativsystemer.
Fordel nr 3 : Spyware, Adware eller annen slags Malware sniker seg ikke inn på GNU/Linux. Dersom du benytter GNU/Linux, dvs. utelukkende fri programvare, er det helt utenkelig at du vil oppleve noe spyware eller adware overhode, noen gang, uansett hvor mange brukere plattformen GNU/Linux får. For hvordan skal noen kunne klare å lure deg til å installere slikt da?
Fordel nr 4 : GNU/Linux er et profesjonelt operativsystem som egner seg både til skrivebordsmaskiner og til servere. Det kan brukes til alle slags oppgaver. - Til og med spill. Hvis du ikke bruker GNU/Linux kan du lese den siste saken om DNB Nor's problemer, usikre nettlesere eller mot-tiltakene virker ikke og hvordan DNB Nor fortsatt ikke har løst problemene sine etter nesten to uker med innleid hjelp fra de fremste ekspertene i verden. Med GNU/Linux ville dette aldri skjedd. Det finnes dessuten fri programvare til praktisk talt hvilke oppgaver som helst og som duger både i profesjonell og amatørmessig-sammenheng. I tillegg finnes det mye profesjonell proprietær programvare du kan kjøpe, hvis du ikke finner fri programvare som gjør jobben. Morsom reklamefilm.
Fordel nr 5 : I GNU/Linux slipper man at et stort konsern som står bak operativsystemet plutselig fjerner støtten for et tidligere støttet program eller en komponent. Faren for Vendor-lockin eksisterer ikke for GNU/Linux, ettersom det verken kan gå konkurs eller bli kjøpt opp. Fri og åpen kildekode som GNU/Linux utviklerne er forkjempere for, medfører veldokumenterte filformater som også kan brukes i fremtiden, og som andre programutviklere vederlagsfritt kan ta i bruk. ODF formatet er den siste store seier som nå er blitt en vedensstandard. Flere GNU/Linux utviklere tar steget videre ved at de gjør sitt ytterste for at programmene deres også skal kunne kjøre på andre plattformer, slik at du kan få velge fritt blandt programmer og operativsystemer.
Fordel nr 6 : GNU/Linux har veldig god maskinvarestøtte og er blandt de operativsystemene som i dag støtter flest forskjellige komponenter. Riktignok så virker ikke alt som har et klistremerke som sier at enheten er laget for et annet operativsystem, men det aller meste virker, overaskende nok, på tross av at mange maskinvareprodusenter selv ikke lager drivere. Det fører rett og slett bare til at GNU/Linuxbrukere favoriserer de bedriftene som lager frie drivere til produktene sine og kun kjøper støttet maskinvare. Har man kun maskinvare som det eksisterer frie drivere til, vil alle komponentene i systemet virke i det sekundet du har installert en moderne distribusjon. Hvis du ikke har tid til å google fram maskinvare som er støttet med frie drivere av GNU/Linux, kan du se på denne linken.
Fordel nr 7 : Effektiv minnehåndtering og effektiv bruk av cpu. SuperPI tester viser at GNU/Linux er inntil 30% raskere til å beregne 1 million desimaler. Og du slipper å bruke minnepinnene dine til slike ting som å øke responsiviteten til systemet ditt. Bruk minnepinnene heller på noe mer fornuftig.
Fordel nr 8 : De beste filsystemene som er tilgjengelig. Liste over noen filsystemer til GNU/Linux. xfs, jfs(2), gpfs, gfs, zfs, reiserFS og ext3 er noen av de vanligste filsystemene til GNU/Linux.
Fordel nr 9 : Filsystemet ext3 gir deg fleksible muligheter til avansert lagring. F.eks er det ikke noe problem å opprette partisjoner på over 2TB. Faktisk helt opp til 4TB. Støtter filstørrelser opp til 1TB. Forskjellige software-Raid-konfigurasjoner er også greie å sette opp. Ext3 gir deg god sikkerhet, ytelse og enkel konvertering på en gang. ext3 er et åpent format og har god støtte i et vidt spekter av OS. I løpet av året er ext4 ventet med ennå flere fordeler. F.eks støtte for opp til 1024TB partisjoner. Kjekt for de som kjører enorm lagring på superdatamaskiner. F.eks NRKs videodatabase, Googles database osv. Kilde.
Fordel nr 10 : Ekte brukervennlighet. GNU/Linux er utviklet av brukerne, og virker slik brukerne vil at det skal virke. Dette gjør at systemet vil føles langt mer logisk sammensatt enn kommersielle alternativer. Så fort man får litt erfaring med systemet vil det derfor også oppleves som langt lettere å bruke.
Fordel nr 11 : Man slipper fragmenterte harddisker/partisjoner. Kilde1 og kilde2
Fordel nr 12 : GNU/Linux er blandt de mest stabile operativsystemene som er å finne. Ting fungerer like godt og reagerer like raskt om maksinen akkurat er slått på eller har stått på i noen måneder.
Fordel nr 13 : God språklig integrasjon som gjør at du kan få distribusjonene på alle mulige språk, inkludert bokmål og nynorsk. Det spiller ingen rolle hvilket språk du installerte med. Du kan bytte språk etter installasjonen, og hver enkelt bruker kan logge inn med sitt eget språk.
Fordel nr 14 : Man slipper å kjøpe operativsystemet på nytt igjen dersom man kjøper en ny maskin.
Fordel nr 15 : Man slipper å gå i en spesialbutikk for å kjøpe det. Man kan enten laste det ned gratis (mange av distroene) eller skrive inn navn og adresse og få en orginal CD tilsendt i posten helt gratis. Veldig kjekt om man trenger et OS i full fart, butikkene er stengt, man er bevegelseshemmet, værfast i en fangsthytte på svalbard, eller bare ikke gidder å ta turen til byen for å kjøpe en boks med et annet OS.
Fordel nr 16 : Store fremtidige besparelser. Når man skal regne ut hva man vil spare på å ta ibruk GNU/Linux isteden for å benytte (eller oppgradere) et proprietært alternativ, glemmer mange at ved å bruke GNU/Linux vil man aldri måtte betale ett ekstra øre for fremtidige oppgraderinger. De fremtidige besparelsene vil derfor være svært betydelige! For å få det mest riktige resultatet bør en legge et litt større perspektiv til grunn og inkludere også fremtidige utgifter som en ville hatt med oppgraderinger og lisenskjøp til nye versjoner av programmer. Da vil en straks se hvilken betydelig fordel GNU/Linux har på kostnadssiden. George Osbournes mener for eksempel at den britiske staten kunne spart over 600 millioner pund årlig med å bruke mer GNU/Linux. Kilde1, kilde2, kilde3 og kilde4.
Fordel nr 17 : GNU/Linux gjør maskinen grønn. I en tid hvor man frykter global oppvarming, skader det ikke å vite at GNU/Linux er blandt de mest miljøvennlige av alle operativsystemer. Kilde1 og kilde2.
Fordel nr 18 : Mulighet for egen /home-partisjon gjør det mulig å beholde personlige programinstillinger o.l. også etter en evt. reinstallasjon av operativsystemet.
Fordel nr 19 : Mange GNU/Linux distroer kommer med en stor programpakke. Man trenger f.eks. ikke å bruke tid og penger eller å klø seg i hodet for å installere nytteprogrammer som kontorpakke, bildebehandler, musikkspiller, ++
Fordel nr 20 : I tillegg til å basere seg på å støtte ISO- og frie/åpne standarder fullt ut, har GNU/Linux i tillegg støtte for de fleste proprietære standarder. Slik som SMB, Flash, .doc, .xls, CAD og .psd og de fleste andre defacto standarder.
Fordel nr 21 : Muligheten til å installere proprietær programvare på samme måte og like enkelt som fri programvare. Med systemer som CNR "Click'n'Run" kan de programmene du behøver installeres på en sikker måte, bare ved ett enkelt museklikk. CNR oppdager når du forsøker å gjøre noe du ikke allerede har et program installert for og kommer med et programforslag for deg, og alt du trenger å gjøre er å trykke på "Ja"-knappen for å installere. CNR er et system utviklet av Linspire, men implementeres også i neste versjon av Ubuntu, "feisty fawn", som kommer med en endelig utgave i April 2007. Med CNR kan man dessuten se hva andre mener om programmet man er i ferd med å installere. Med CNR kan du lese anbefalninger og sjekke popularitet for du installerer programmet, slik slipper du å teste alle programmene (som kommer i et nærmest overvelmende antall) før du velger ett.
Fordel nr 22 : GNU/Linux inneholder mye programvare som kanskje kan være kjent fra ditt nåværende system. For eksempel disse eller disse. Noe som gjør at det blir lettere for deg å lære deg å bruke GNU/Linux. Hvis du ikke har blitt overbevist nok av å lese denne listen over fordeler med GNU/Linux til å bytte ut ditt nåværende system, kan du iallefall bytte ut noen av de programmene du bruke i dag med frie alternativer, og nyte noen av fordelene som fri-programvaremiljøet kan tilby. Men, merk at de fleste argumentene på denne listen gjelder bare hvis du benytter GNU/Linux.
Fordel nr 23 : Er du en programvareutvikler og lager programmer på GNU/Linux med de verktøyene som følger med GNU/Linux, kreves det vanligvis veldig lite innsats for å få programmene dine til å virke også på andre operativsystemer. Om du representerer en bedrift, kan dere utvide kundegrunnlaget for programmet deres betydelig på en kostnadseffektiv måte ved å benytte GNU/Linux med verktøy som wxWidgets, OpenGL, OpenAL eller Ogre3D som utviklingsplattform. Dette er blandt de mange tingene som gjør GNU/Linux til en foretrukket plattform for programvareutviklere.
Fordel nr 24 : GNU/Linux kan tilby høy driftstabilitet sammenlignet med andre operativsystemer. Færre avbrudd i driften på grunn av systemfeil eller maskinvareoppgraderinger. GNU/Linux holder maskinen din moderne omtrent dobbelt så lenge som alternativene.
Fordel nr 25 : GNU/Linux er utviklet for å være et ekte flerbrukersystem. Du kan la mange brukere benytte den samme maskinen. Alle instillingene og endringene som hver enkelt bruker gjør, lagres i brukerens eget hjemmeområde. Forskjellige brukere kan logge inn til hvert sitt språk, skrivebordsmiljø og instillinger, slik som utseende, bokmerker o.l. uten at brukerne har tilgang til de andre brukerne sine filer, instillinger eller bokmerker. GNU/Linux kan også enkelt settes opp som tjener i en tynnklientløsning. Det er dessuten mulig at flere enn en person kan bruke en og samme maskin som kjører GNU/Linux samtidig gjennom egne tastatur og skjermer. Dette kan kan gi store besparelser og redusere vedlikeholdsarbeid betydelig. Med moderne multikjerne systemer vil man heller ikke merke mye ytelsesforskjell i forhold til om man satt på en egen maskin.
Fordel nr 26 : Rask og enkel installasjon. Man kan dessuten teste det uten at man behøver å installere det på harddisken. Installasjonscd'n kommer ofte i et format som gjør at du starter opp og får kjøre og se hvordan GNU/Linux er å bruke. Disse liveCD'ne komme ofte med mye programvare, som bildebehandling og kontorpakker. Hvis du vil, kan du starte installasjonsprogrammet inne fra live-miljøet som et vanlig program (med snarvei på skrivebordet). Derfor kan du også spille kabal eller surfe på nettet mens du installerer. GNU/Linux kan altså kjøres fra CD/DVD-plater og minnepinner.
Fordel nr 27 : Kan innstalleres som script og dermed uten brukerinteraksjon. F.eks på en server uten skjerm, en router eller annet uten skjerm eller med defekt skjerm/skjermkort.
Fordel nr 28 : Meget bra støtte for OpenGL, uten fare for at støtten forsvinner, reduseres eller kun gis i f.eks bedriftsversjoner i kommende OS.
Fordel nr 29 : Støtter virtualisering rett ut av boksen.
Fordel nr 30 : GNU/Linux kan kjøres på alt fra de eldste 286-maksinene til de nyeste Core 2 Duo maskinene, powerpc, sparc og cell, m.m. Forskjellige distribusjoner har forskjellige maskinvarekrav og du finner alltid en distribusjon som lar deg bruke maskinen din til det du vil bruke den til, uansett hvor gammel maskinen er eller hvilken type, men selvsagt innenfor fysiske lover. GNU/Linux er også det eneste operativsystemet som gjør seg like godt i alle slags oppsett, enten det er skrivebordsmaskiner, bærbare, servere, mediapc'er eller håndholdte enheter.
Fordel nr 31 : Dine kjente og kjære proprietære programmer, har som regel frie, åpne og gratis alternativer/erstatninger, som enten er bedre enn de proprietære eller fullt ut i stand til å erstatte dem for vanlige brukere. Her har du en nyttig liste. Mange alternativer finnes også til andre platformer, men det finnes langt flere frie programmer som kun finnes til GNU/Linux.
Fordel nr 32 : Rundt 20.000 forskjellige frie programmer lett tilgjengelig v.h.a. et tastetrykk via pakkesystemet.
Fordel nr 33 : Hvis du akkurat nå ikke finner et fritt alternativ som kan løse et programvarebehov, så kan kanskje wine, CrossOver eller Cedega hjelpe deg å kjøre det programmet du allerede er vant med, men på GNU/Linux.
Fordel nr 34 : Man får gratis support fra offisielle supportfolk på enkelte av distroene. F.eks Ubuntus LTS-utgaver (Life Time Support).
Fordel nr 35 : Markedsanalytikerne er enige om at fri programvare er framtiden. I følge Wikipedia har interessen for Linux økt med omlag 77% i gjennomsnitt pr år i perioden 2002-2006.
Fordel nr 36 : Digital Restrictions Management (DRM) er så innebygget i andre opertivsystemer at det ofte blir til hinder for brukeren. Har du noen gang opplevd at maskinen ikke har latt deg gjøre det du bad den om å gjøre, slette en fil eller lignende? Det er ikke ønskelig og du slipper slike problemer som DRM skaper i GNU/Linux, selv om du kan spille av DRM-"beskyttede" filmer/musikk. En forklaring på hvordan dette virker av Richard Stallman og en tekst om hva DRM gjør for deg og en litt mer humoristisk video. Hvordan kan du stoppe DRM? Og hvordan kan din protest bli hørt?
Fordel nr 37 : "Trusted" computing (group) er en multi-milliard-dollar organisasjon som består av flere store aktører innen maskinvare, programvare og underholdningsbransjen som har gått sammen for å danne en organisasjon som fronter det de kaller "Trusted" computing. Bruker anførselstegn, fordi det de er i ferd med å skape er datamaskiner som "Trusted" Computing Group kan stole på, men som skaper det motsatte av et trygt miljø som brukeren kan stole på. En viktig video, alle må se og lære mer her.
Fordel nr 38 : Programvare som er verdig din tillit. GNU/Linux er også mye sikrere enn mange av alternativene, men det var egentlig ikke poenget med dette argumentet. Poenget med dette argumentet var å framheve tillitsbegrepet fra punktet om "trusted computing" punktet. Det ser ikke ut som det kom klart nok fram til å begynne med. Her er en viktig video, alle må se, som forklarer begrepet veldig godt.
Fordel nr 39 : GNU/Linux gjør det enkelt å installere et dual-bootsystem, (et system med to eller flere operativsystmer på samme maskin), og fjerner ikke muligheten til å starte andre operativsystemer uten at du vil det selv. Med et slikt oppsett får du spørsmål i oppstarten hvilket operativsystem du vil starte.
Fordel nr 40 : Programmet GParted er genialt til å partisjonere med. Kan kjøres rett fra en LiveCD slik at man f.eks kan endre størrelsen på samtlige partisjoner på harddisken, inkludert OS-partisjonene. GParted finnes også som en egen distro.
Fordel nr 41 : Nettlesere som eksempelvis Mozilla Firefox, som er standard nettleseren for Gnome, retter seg mot å støtte internasjonalt aksepterte webstandarder fra W3C. Noe som gjør at nettsidene vises slik de er ment å vises. Både SVN/Nightly versjonen av Firefox og Konqueror er blandt de nettleserne som passerer Acid2-testen.
Fordel nr 42 : Gnome's Epostklient, Evolution er av mange regnet som den beste epost og kalender applikasjonen som er å oppdrive. Den har et utallig antall egenskaper og støtter alt som er av epost-tjenere samtidig som den er vident akseptert som en av de absolutt mest brukervennlige epost og kalender programmene som eksisterer.
Fordel nr 43 : Det finnes i dag en rekke løsninger for media center. GNU/Linux har flere programmer for dette. Et av de mest kjente er MythTV. Fordelen med denne løsningen er at opptak fra TV eller radio kan spilles av på andre maskiner og/eller dvd-spillere. Dette er i sterk kontrast til andre operativsystemer som krypterer filene dine med DRM, som medfører at de bare kan spilles av på den maskinen du brukte til opptaket. Slik urimelighet unngår du med å bruke GNU/Linux, som ikke har DRM innebygget, og kommer aldri til å få det.
Fordel nr 44 : Edutainment-pakkene tilbyr mange frie og gratis lærerike lekeprogrammer og små spill myntet på læring for små barn.
Fordel nr 45 : Mange frie/gratis spill som kan installeres gjennom det vanlige pakkesystemet. Alt fra kabaler, minerydding, sjakk og sudoku, flysimulatorer, SuperTux, Wormux, FreeOrion, FreeCiv, FreeCol, Neverball til MMORPG og mange fler.
Fordel nr 46 : Alle de søte maskottene (Pingviner, frosker osv) OK, dette er et skikkelig småjenteargument, men like fullt et positivt argument. :D Hvem kan vel motstå disse?
Fordel nr 47 : Memtest86+ er ofte et oppstartsvalg på mange distroer. Dette gjør at man bare trenger Linux-CDen for å teste rambrikker for feil eller ustabilitet ved overklokking.
Fordel nr 48 : Gratis. Det koster ikke mer enn nedlastingskostnadene å skaffe seg GNU/Linux eller andre frie programmer. Slik vil det alltid fortsette å være, så lenge Internet eksisterer. Man slipper også ubehagelige og unyttige utgifter til oppdatering.
Fordel nr 49 : Du har muligheten til å selv være med å videreutvikle eller forbedre de programmene du er vant til å bruke til daglig.
Fordel nr 50 : Du kan være sikker på at det ikke finnes kode skrevet av statlige etterretningstjenester i systemet ditt dersom du bruker GNU/Linux. Om man politisk sett er for eller mot overvåking og avlytting av befolkningen så er det kanskje ikke så behagelig å tenke på at en selv kanskje blir det? Kilde, kilde2 og kilde3
Fordel nr 51 : Linux kan regne riktig også når det kommer til kilobyte, megabyte osv. Menes det nøyaktig en million Byte så står det også Megabyte (MB). Menes det 2^20 Byte så står det også MebiByte (MiB). Linux følger altså ISO-standarden. :)
Fordel nr 52 : Anti-Virus er store ressursspisende uønskede programmer man slipper i GNU/Linux.
Fordel nr 53 : Anti-Adware/Anti-Spyware har man ikke bruk for i GNU/Linux fordi man har ikke de problemene som den slags programmer prøver å løse.
Fordel nr 54 : Mange programmer som kommer under andre frie lisenser som for eksempel BSD og MiT.
Fordel nr 55 : På GNU/Linux kan man være helt sikker på å slippe å se uventede blå skjermbilder som forteller deg at du må slå av og på maskinen, og kontakte leverandør hvis du fortsetter å se den etter en omstart. Hvis du allikevel savner disse blå skjermene kan du installere de som en skjermsparer som du kan kose deg med, mens du mimrer og savner den gode gamle tiden.
Fordel nr 56 : Ubestridet best out-of-the-box støtte for maskivare minker behovet for å lete etter og installere ekstra drivere og programvare rett etter installasjonen. Når ting virker rett ut av boksen forenkler det installeringen betydelig.
Fordel nr 57 : Muligheten til å slutte å piratkopiere programvare. Du kan få all den programvaren du vanligvis trenger til ditt hjemmebruk og det meste eller alt du trenger i profesjonell sammenheng, enkelt og gratis. I tillegg kan du få kildekoden til programmene.
Fordel nr 58 : Dersom du ikke er fornøyd med selskapet eller organisasjonen som står bak utgivelsen av din distro, så kan du enkelt skifte til en annen. Her er du ikke låst til ett selskap for evig tid.
Fordel nr 59 : Et av de operativsystemene som kan kjøres på flest forskjellige arkitekturer. Du kan altså velge den versjonen som passer den datamaskinen du har, enten det er en vanlig pc eller Macintosh, 32-bit eller 64-bit. Selvsagt er alle versjonene fullversjoner uten noen urimelige begrensninger. GNU/Linux kan også brukes som operativsystem til servere. Faktisk kjører 45% av verdens servere i dag en eller annen form for Linux. Hvilket operativsystem tror du Google bruker? Den stabilitet og sikkerhet som GNU/Linux kan tilby er viktig for servere. Siste Linux kjerne har til og med støtte for Playstation3 – noe som gjør at du kan bruke GNU/Linux på den. Dette er enda svært nytt, men allerede nå kan man lese om gode tilbakemeldinger fra brukere som setter pris på å kunne skrive, lese mail, surfe på Internet direkte fra spillkonsollen. Ingen andre OS er så fleksibel som GNU/Linux.
Fordel nr 60 : Gleden av å bruke frie programmer som fungerer slik de er ment å gjøre, uten reklame.
Fordel nr 61 : Muligheten til å prøve ut helt oppdaterte utviklingsutgaver av alle programmene, mens de er i utvikling, sekunder etter at utvikleren gjorde siste endring.
Fordel nr 62 : Det finnes flere skrivebordsmiljø for enhver smak eller behov, og det er enkelt å skifte mellom dem. Du kan til og med installere flere skrivebordsmiljø på samme system. Eksempelvis Gnome, KDE og Xfce. Men det finnes fler. Både skrivebordsmiljøene og GNU/Linux kan skreddersys akkurat slik du vil.
Fordel nr 63 : Mange forskjellige utgaver/distribusjoner som dekker forskjellige ønsker eller særbehov (som bare kan dekkes gjennom en egen utgave). Siden alle distribusjonene bygger på samme fundament, linux-kjernen og gnu-verktøyene, er det enkelt å bytte distribusjon uten at man må lære alt på nytt igjen. Om man er usikker på hvilken distribusjon man burde velge, kan man ta en titt på distrowatch eller Linux Distribution Chooser.
Fordel nr 64 : Den beste tekniske støtten fra brukermassen noe operativsystem kan vise til. I tilfelle du skulle trenge hjelp med noe. Du finner brukerforum (som dette) både på norsk, engelsk og mange andre språk. Hvis man ønsker live-support, finnes det aktive irc-kanaler for både GNU/Linux og andre frie programmer.
Fordel nr 65 : Entusiastiske og interesserte brukere som har meninger om det de driver med og som det er lett å knytte kontakt med og diskutere med gjennom forskjellige kanaler på Internet.
Fordel nr 66 : Du kan velge å bruke det fordi du selv ønsker å bruke det.
Fordel nr 67 : Bygger på prinsipper som frihet og det å vise mennesklighet overfor andre, som er betydningen av ordet ubuntu. Free Software Foundations definisjon på fri programvare er et program som du står fritt til å bruke, studere, redistribuere og forbedre som du selv vil.
Fordel nr 68 : Man lærer mye man ellers ikke ville gjort. Noe som kan hjelpe deg i jobbsammenheng. Så er det er gøy å lære nye ting.
Fordel nr 69 : Det operativsystemet som gir deg mest eyecandy (om du vil). Eksempelvideoer, fra youtube: 1, 2, 3. Her trenger du ikke det aller siste high-end skjermkortet for at skrivebordseffektene skal gå glatt, på tross av at ingen andre operativsystemer kan måle seg med den estetiske faktoren som Beryl eller Compiz kan gi.
Fordel nr 70 : Du kan selv bestemme nøyaktig hvor mye eller lite eyecandy du vil ha.
Fordel nr 71 : Du kan skifte alt av hurtigtaster eller hvordan ting skal virke selv.
Fordel nr 72 : GNU/Linux opererer ikke med en felles database hvor brukerinnstillinger, programinstillinger, systeminnstillinger o.l. skal registreres og som på sikt vil føre til systemtreghet, øker faren for systemkræsj og i tide og utide må renses for ting som ikke skal være der. Programmene lagrer instillingene sine i filer isteden, noe som blir langt mer stabilt og lettere å håndtere.
Fordel nr 73 : Muligheten til å endre på absolutt alt du vil, både det du ser og det du ikke ser.
Fordel nr 74 : I GNU/Linux sitt GUI/brukergrensesnitt kan du enkelt fjerne og legge til de knapper du vil, endre themes, installere eller fjerne 3D effekter som utnytter GPU/grafikk-kort. Man kan forandre og flytte på absolutt alt selv, hvis man vil. Her bestemmer du.
Fordel nr 75 : Slipper risikable tredjepartsprogrammer myntet på å optimalisere eller endre skrivebordet eller systemet ditt.
Fordel nr 76 : Slipper å starte maskinen på nytt hele tiden. Maskinen kan stå på i månedsvis og fortsatt være like responsiv. Den eneste oppdateringen som krever en restart er om du oppdaterer kjernen, men selv da kan du velge å fortsette å la maskinen kjøre helt til du selv velger å starte den på nytt. GNU/Linux vil aldri mase om at du skal starte maskinen på nytt på grunn av en oppdatering. Når eller om du vil slå av eller starte maskinen er helt opp til deg selv.
Fordel nr 77 : Hele systemet kan oppdateres ved hjelp av et enkelt, brukervennlig og tidsparende program. Du trenger bare å skrive inn passordet ditt for å oppdatere hele operativsystemet og alle programmene dine med de siste sikkerhetsoppdateringene, eller for å oppgradere hele operativsystemet og alle programmene til neste versjon.
Fordel nr 78 : GNU/Linux opptar relativt liten plass på harddisken.
Fordel nr 79 : Feil rettes generelt raskere i fri og åpen kildekode. Man mottar sikkerhetsoppdateringene raskt og varsles automatisk, vanligvis ikke mange minuttene etter at feilen er rettet. Man kan laste de ned og installere de enkelt via det vanlige pakkesystemet.
Fordel nr 80 : Muligheten for å kjøre grafisk grensesnitt over en kryptert SSH forbindelse eller gjennom Telnet.
Fordel nr 81 : Det er ikke mulig å ha en piratkopiert versjon av GNU/Linux. Du kan derfor bruke GNU/Linux med god samvittighet uansett hvilke kanaler du skaffet deg det gjennom. Selv om kopien din er lastet ned fra piratsider er det lovlig å både legge det ut på piratsidene og å laste det ned derfra. Faktisk oppfordres du til å gi bort all GPL lisensiert programvare så mye du ønsker eller vil.
Fordel nr 82 : Distributørene eller utgiverne har ikke behov for å kjøre unødvendige programmer som overvåker systemet ditt og sjekker om du kjører en genuin (ikke-piratkopiert) utgave.
Fordel nr 83 : Du kan selv ha full innsikt i all nettverkskommunikasjon til og fra systemet ditt.
Fordel nr 84 : Man slipper å låse opp eller aktivere operativsystemet innen 14 dager, som om man installerte en demoutgave. GNU/Linux er fullstendig og ferdig installert med en gang installasjonsprogrammet har gjort seg ferdig.
Fordel nr 85 : Med GNU/Linux slipper man at produsenten av operativsystemet lanserer en ny versjon av operativsystemet. For deretter å lage nye programmer og støttebiblioteker kun til den nye versjonen. Noe som gjør at nye programmer fra tredjeparter kun kan kjøre på den nye versjonen av operativsystemet. Noe som igjen fører til at du må kjøpe den nye versjonen av operativsystemet for å få til å bruke nye programmer eller spill. Bruker du GNU/Linux kan du være helt sikker på at du alltid har tilgang til både siste versjon av operativsystemet og at du kan kjøre siste utgave av programmer og spill uten å måtte kjøpe en ny utgave av operativsystemet.
Fordel nr 86 : Noen Linux-distroer, blant annet skolelinux er oversatt til Samisk. Dette er en stor fordel for både unger og voksne som ikke er like stødige i Norsk eller andre språk som de er i Samisk. Fordelen gjelder selvfølgelig ikke hele verdens befolkning, men det er like fullt en fordel.
Fordel nr 87 : Kan kjøres på PCer uten harddisk. Dette kalles Liveboot. Det kan være veldig kjekt om man vil bruke det på en PC uten å klusse til operativsystemet, redde ut data ved kræsj, dersom maskinen rett og slett ikke har en harddisk eller annet.
Fordel nr 88 : Det finnes Linux-distribusjoner som kan kjøres rett fra minnepinner, slik at du kan bruke ditt favoritt OS på andres maskiner, selv om de bruker noe annet som du ikke vet hvordan du skal bruke.
Fordel nr 89 : Det finnes Linux-distribusjoner som kan innstalleres fra, eller kjøres fra mini CD'er eller mini DVDer. Dette er mest for skrytefaktoren og kuriositeten sin del, men det finnes også praktiske bruksområder: F.eks kan man gi ut versjoner av programvaren sin, presentasjoner, infomateriell eller andre ting på små og pene CDer eller DVDer i kredittkortstørrelse. Da kan man sikre at materiellet kan vises frem i et forutbestemt miljø og slippe f.eks problemer med manglende codecer eller lignende. Kan også kjøres på bedrifts PCer som ikke tillater folk å kjøre noe som helst fra OSet som er på kontormaskina.
Fordel nr 90 : Valgfri balanse mellom bruk av grafisk grensesnitt og kommandolinjebasert grensesnitt. Her kan DU velge det du foretrekker.
Fordel nr 91 : Er veldig kjekt for de som har musesyke. Man kan faktisk bruke tastaturet til alt mulig i Linux. Tastaturbruk gir hendene mer varierte bevegelser og gir ikke så stor fare for belastninsskader som et veldig muse-orientert grensesnitt. Man får også programmer som sier fra når du bør ta pause fra maskinen og strekke litt.
Fordel nr 92 : Gir spillutviklere muligheten til å lage egne LiveCDer med spillet sitt på. Da kjører spillet i kjente OS-omgivelser og gir redusert fare for problemer og inkompatibilitet med annen programvare, språkversjoner, OS-innstillinger osv. Gir utviklerene en enklere oppgave med å feilsøke og lage korte produktsykluser. Dette gir DEG fordeler som mer stabile spill til lavere priser og som utviklerene har kunne bruke mer tid på å lage pent, yte bra, med flere brett og kortere tid til det kommer oppfølgere.
Fordel nr 93 : Det finnes gratis og åpen kildekode CFD-løsere (1, 2, 3, 4) til Linux. Dette er profesjonelle programmer som beregner fluidmekanikk på ganske høyt nivå. De billigste tilsvarende programmene for proprietære operativsystemer koster en formue. (fra ca 30.000 kr i årlige lisenser) Disse CFD-løserene er også mye mer fleksible med tanke på optimalisering for enkelte problemer, for multiprosessering eller andre spesielle ønsker, enn det CFD-løsere med lukket kildekode er.
Fordel nr 94 : Utviklerne er vanligvis veldig åpne for forslag fra brukerne. Og mye mer åpne for innspill enn lukket-kildekode, kommersielle programvareutviklere. Og brukerne kan selv sende inn kodeflikker/patcher. Kilde: Linux til filmproduksjon, Mozillas Bugzilla.
Fordel nr 95 : Mange forskjellige frie programmer for like oppgaver gjør at du kan velge selv hvilket program du liker best.
Fordel nr 96 : GNU/Linux er blitt veldig brukervennlig, men er samtidig svært avansert og har kraftige verktøy. Avanserte brukere setter stor pris på de kraftige skall emulatorne, terminal og konsole, som gir deg full kontroll over hele systemet. Det er også positivt for nybegynnere. Trenger du hjelp med noe kan du stort sett bare kopiere og lime inn de kommandoene som du får fra mer avanserte brukere via forum eller chat på Internet. Alternativet er lange og knotete forklaringer på hvordan du skal gå frem i grafiske menyer, som kan være forvirrende og tidkrevende. GNU/Linux er derfor noe du kan vokse med, ettersom det passer for alle - både nybegynnere og de mer avanserte. kilde
Fordel nr 97 : Ingen avhengighet av dll-filer. Ingen risiko for at programmer ikke fungerer fordi dll'ene er dårlig dokumentert eller inneholder bugs. GNU/Linux trenger dermed heller ikke noe cache-system for dll-filer (i ram eller på flash) for å få bra systemytelse.
Fordel nr 98 : Friprogramvaremiljøet er allerede i dag den største samlingen av utviklere som arbeider mot samme mål. Interessen for GNU/Linux er eksplosiv, og har økt i gjennomsnitt med 77% årlig de siste 5 årene. Man kan regne med at både antall brukere og utviklere vil fortsette å øke voldsomt de kommende årene. Vi kan derfor trolig se en voldsom utvikling for plattformen i den tiden som kommer.
Fordel nr 99 : Musikkspilleren Amarok for GNU/Linux er kanskje den aller beste musikk avspillingsprogrammet som er skapt. Det kan dessuten benyttes til å kjøpe DRM fri mp3 musikk.
Fordel nr 100 : Det finnes programmer som lar deg laste ned og forhåndsvise tema og bakgrunnsbilder uten å måtte besøke noen webside og lete de opp selv.
Fordel nr 101 : Du bidrar i kampen om frihet. I den store sammenhengen om frihet i verden blir det kanskje bare en liten brikke, men likefult er det et lite steg på veien.
Alle innlegg
