"Gravide studenter" i Dagsavisen 10.06.2008

Siri fortalte tidligere at vi hadde fått leserinnlegget vårt på trykk i Dagsavisen.
De har nå lagt ut innlegget på sine sider som Siri fortalte og jeg velger også derfor å legge det ut her sammen med noen relevante lenker.
Hvis du ønsker å lese leserinnlegget så er det bare å ta en titt nedenfor, i nettutgaven: Er virkelig gravide studenter friskere enn andre gravide? eller i den dagens papiravis1.

Er virkelig gravide studenter friskere enn andre gravide?
Det ble født 58 500 barn i Norge i 2007 i følge SSB, som sikrer at fruktbarhetstallet på 1,9 barn per kvinne opprettholdes, noe som gjør Norge til en av de mest fruktbare landene i Europa. Dette betyr allikvel at den norske befolkningen sakte, men gradvis kommer til å minke hvis ikke man tar høyde for innvandring. Det er også slik at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende er økende. Dette er et problem ettersom økende alder for kvinner gjør det vanskeligere å bli gravid med naturmetoden. I Danmark har de opplevd en etterspørrselsøkning på 50% på kunstig befruktning; kvinners fruktbarhet halveres mellom de er 25 og 35, og når gjennomsnittsalderen ved første barn har økt fra 23-24 år på 1970-tallet til rundt 30 år nå så sier det seg selv at dette kan bli et problem. Det er også økt sjanse for misdannelser og komplikasjoner når mor er over 35 når hun blir gravid.

Det er altså lettere å bli gravid, mindre sjanse for misdannelser og komplikasjoner og man har mest sannsynlig mer energi når man er litt yngre. Derfor bør vi legge det til rette for at kvinnene i aldersgruppen 20 til 29 skal få barn. De fleste i denne gruppen er studenter og det er et faktum at gravide studenter ikke har de samme rettighetene som andre gravide hvis de får tilstrekkelig store svangerskapsplager slik at de ikke kan ta eksamen i et eller flere fag. Det er flere kvinner enn menn som studerer og det er kvinner i aldersgruppen 20 til 24 år som utfører flest aborter, dette gjør mangelen på likeverdige rettigheter mer alvorlig.

Kvinner som er i arbeid når de er gravide kan gå til legen sin og få en gradert sykemelding ut i fra hvor mye de kan klare å bidra med på arbeidsplassen ut i fra de svangerskapsplagene de har, det kan ikke studentene, de har to valg, 100% sykemelding eller fulltidsstudier. Velger hun 100% sykmelding så får hun ikke lov til å ta noen studiepoeng for den perioden hun er sykmeldt, men hvis hun velger fulltidsstudier fordi hun føler hun kan gjennomføre deler av semesteret så blir hun økonomisk straffet. Man må 30 studiepoeng per semester for å følge ordinær studieprogresjon og lån blir omgjort til stipend (opptil 40%) etter at man har bestått eksamen, men hvis man er gravid og ikke får til å ta mer enn for eksempel 15 studiepoeng så er ikke dette noe Lånekassen tar hensyn til, man blir straffet på samme måte som om man strøk til eksamen av ren latskap, studenten blir sittende igjen med mer studielån fordi hun ønsker å bidra med det hun klarer. Ønsker vi å straffe de som velger å ikke ta den letteste veien?
Det er også slik at man kun kan være 60 studiepoeng forsinket i forhold til Lånekassen, fødselspermisjon ikke medregnet, og studiepoeng man ikke får til å ta i løpet av svangerskapet spiser av denne bufferen.

Slik det er i dag så er den økonomisk risikosport å få barn i løpet av studietiden og når samfunnet er best tjent med at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende går ned så må det legges til rette for at også studentene får barn.
Studenter har ikke mindre svangerskapsplager enn andre gravide, så Lånekassen, Kunnskapsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Stortinget må tilpasse reglene etter virkeligheten. Det er viktig for studentene, samfunnet og for likestillingen.

Relevante lenker som leserne av avisversjonen ikke fikk med seg.

  1. 1. Den finnes også som PDF på Dagsavisen som PDF: 10.06.2008 for kroner 15,-.

Poster med lik kategorisering

Syndiker innhold