Slik vi ser saken så er det et likestillingsproblem at studenter som er gravide ikke har noen annen mulighet enn 100 prosent sykmelding når de får svangerskapsplager som er så store at de ikke klarer å levere alle studiepoengene sine, dette på tross av at de ville kunne levere deler av de 30 studiepoengene de skal levere ut i fra Lånekassens krav.
Det at gravide studenter må være friskere enn andre gravide ut i fra mangelen på rettigheter er et likestillingsproblem i så måte at disse kvinnene det gjelder kan bli straffet økonomisk for helt vanlige svangerskapsplager som de ikke kan noe for hvis de velger å fortsatt studere i svangerskapet.
De har 2 valg hvis de har såpass kraftige svangerskapsplager at det går ut over arbeidsevnen:
- De kan gjøre så godt de kan og stryke eller få for dårlige karakterer i fag, de fagene som de ikke går opp i eller som de stryker i blir de straffet økonomisk for
- De kan sykmelde seg 100 prosent selv om de kan bidra med noe.
Dette straffer seg ikke direkte økonomisk men forlenger studietiden og som vil minske livsinntekten med tilsvarende tidsrom.
For kvinner i arbeid så har man tatt hensyn til dette gjennom at de kan få gradert sykemelding under svangerskapet hvis plagene går ut over arbeidsevnen, dette gir dem mulighet til å fortsette i arbeid selv om ikke alt går på skinner.
Kunnskapsdepartementet har sagt at i sitt tilsvar til vår oppfordring at de vil ta våre synspunkter med i betrakning, men for at det skal være større sjanse for gjennomslag må Likestillingsombudet komme på banen i departementets behandling av stortingsvedtak 369 for at de gravide studentene skal få de samme rettighetene som sine ikke-studerende medsøstre slik at de ikke havner altfor langt bak sine mannlige kollegaer.
Vi sendte derfor avgårde en e-post til Likestillings- og diskrimineringsombudet for å høre om dette var noe de vil ta tak i:
Gravide studenter har færre rettigheter i forhold svangerskapsplager enn sine arbeidende medsøstre, de kan kun velge mellom 100 prosent sykemelding og full studieprogresjon.
Det første fører til at studiene varer unødvendig lenge og at de dermed kommer senere ut i arbeidslivet og dermed får mindre grunnlag for pensjonsopptjening og livslønn generelt.
Den andre muligheten fører til at de kan straffes økonomisk fra lånekassens side hvis dette fører til at de ikke klarer å ta eksamen i alle fagene de trenger for å fylle opp 30 studiepoeng, dette kan også føre til at de mister rettene til studiestøtte fra Lånekassen hvis de når taket på 60 studiepoengs forsinkelse.
Kunnskapsdepartementet arbeider i dag med stortingsvedtak 369 som omhandler studentforeldres hverdag og jeg lurer i den forbindelse på om dette er et arbeid dere i ombudet vil ta kontakt med departementet om? Og om hva som eventuelt vil være deres fokus i denne saken?
Alle innlegg
