Vindstille.net

Bakgrunn for innlegget:
Grunnen til at jeg velger å bruke litt av min tid på å skrive dette innlegget er at jeg etter et par år som ansatt på kundesentrene til Hafslund og Trondheim Energi har blitt veldig lei av uvitende kommentarer om strømmarkedet og om nettleien i nettdebatter og kommentarfelter.
Jeg prøver derfor, sannsynligvis fånyttes, å skrive en litt lengre forklaring med referanser slik at man kan finne ut mer om nettleie hvis man ønsker det, så slipper jeg å kommentere slike saker med mer enn 1 lenke neste gang jeg kommer over slike uvitende kommentarer.
Jeg har også skrevet: "Strøm: En liten forklaring".

Innholdsfortegnelse:

• Bakgrunn for innlegget
• Hva skriver jeg IKKE om
• Hva er nettleie
• Hvorfor monopol
• Hvem bestemmer nettleien
• Dyr nettleie?
• Klagemuligheter
• Hvorfor ikke ha staten som en stor netteier?
• Finne netteier i ditt område
• Nyttige lenker
• Liste over Norges største netteiere

Hva skriver jeg IKKE om:
Jeg skriver ikke om strømmarkedet eller noe som har med strømprisen å gjøre.
Nettleie er et helt annet kapittel enn strømmen så man må passe veldig på å holde de to tingene fra hverandre.
Dette er også noe som selskapene selv er forpliktet til å holde fra hverandre for å forhindre konkurransevridning, derfor er nettdelen i selskapene som regel skilt ut i egne datterselskaper.
Det er også slik at det ikke er alle netteierne som har egne kraftselskaper og det er de færreste kraftselskaper som har eget nettselskap.

Hva er nettleie:

Nettleie er betaling for bruk av overføringsnettet. Siden nettvirksomhet utgjør et naturlig monopol reguleres virksomheten av myndighetene.

Nettselskapenes kostnader i forbindelse med overføring av strøm dekkes av produsenter og forbrukere av strøm. For vanlige husholdningskunder er nettleien delt i et fastledd og et energiledd som varierer med strømforbruket.

(Olje- og energidepartementet)

Overføringsnettet er nettet som går fordeler kraft i Norge.
Man har et riksdekkende sentralnett som sprer kraften ut til de forskjellige regionalnettene i Norge, som igjen deler det ut til de forskjellige distribusjonsnettene som tilhører de forskjellige netteierne.
Mer om dette kan man lese på: Regjeringen.no: Om overføringsnettet.

Nettleie er altså det vi betaler for at vi i Norge skal ha et velfungerende kraftnettverk og for driften av selskapene som driver med dette.

Hvorfor monopol:

Strømprisen bestemmes i markedet mens strømnettet er et såkalt «naturlig monopol». Det trengs bare én kabel for å levere strøm til en forbruker og det vil være helt uhensiktsmessig å bygge opp konkurrerende nett. Et ukontrollert monopol vil ikke være til gunst for brukerne. Nettopp derfor er nettselskapene strengt regulert av staten. NVE fastsetter maksimale inntekter for hvert enkelt nettselskap og stiller krav om årlig effektivisering. Dette har gitt gode resultater og fallende nettleie for forbrukerne.

(Andre Støylen (H), Finansbyråd i Oslo, i Dagsavisen 19.08.06)

Strømnettet er et naturlig monopol – fordi det ikke gir mening å bygge to ledningsnett til det samme huset. Men siden det ikke finnes flere nett, kan ikke strømkundene velge hvilket nettselskap de vil bruke. Derfor er nettselskapene strengt regulert.

(Energibedriftenes Landsforening)

Jeg tror ikke jeg klarer å si det bedre enn utdragene som jeg har referert til tidligere, men hvis man ønsker mer informasjon om naturlige monopoler kan man se på: Wikipedia: Natural Monopoly

Hvem bestemmer nettleien:

Heldigvis for forbrukerne er det ikke slik at et nettselskap etter eget forgodtbefinnende kan lage sitt eget prissystem. Forskriften fra NVE slår fast at tariffene skal være objektive og ikke-diskriminerende og at eventuell differensiering av tariffene må begrunnes med relevante forhold i nettet.

(Andre Støylen (H), Finansbyråd i Oslo, i Dagsavisen 19.08.06)

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som fastsetter Netteiernes inntektsmarginer, både maksimalinntekt og minimumsinntekt, dette for å sikre at det vil være nok penger i kassen for drift, administrasjon og til investeringer i nettet.
Hvordan dette blir bestemt fremgår veldig godt i det følgende utdraget:

Nivået på nettleie med avgifter regnes ut i fire steg:
1. Myndighetene fastsetter hvor stor inntekt et nettselskap kan ha (inntektsrammen)
2. Selskapet anslår hvor mange kWh kundene vil bruke i året som kommer
3. Selskapet regner ut hvor mange øre det blir per kWh for å fylle inntektsrammen
4. På toppen kommer de offentlige avgiftene, som utgjør rundt 1/3 av den totale nettleien
Men: Hvis selskapene bommer på forbruksanslaget, bommer de også på hvor mye inntekter de får inn (såkalt mindre- eller merinntekt). Hvis folk for eksempel bruker mindre strøm enn antatt, må selskapene skru opp nettleien året etter for å få inn like mye inntekt. Der og da virker det negativt, men over tid jevner det seg ut. Selskapene får uansett ikke mer penger enn det myndighetene har fastsatt i inntektsrammen.

(Energibedriftenes Landsforening)
Her i dette utdraget så omtales kun muligheten for at selskapet skal få inn mindre penger enn antatt og dermed må sette opp nettleien det påfølgende året, det som også er en realitet er at hvis selskapet får inn for mye penger ett år så må de sette ned nettleien det påfølgende året, men som utdraget sier, det vil jevne seg ut over tid.
Det er også slik at selskapene er forpliktet til å effektivisere slik at nettleien skal bli billigere for folk.

Nettleien består av en fast og en flytende, det er opp til selskapet å bestemme en del av hvordan dette skal fordeles, mens noe er bestemt fra NVE om hvordan skal faktureres:

Regelverket krever at fastleddet minimum dekker de kundespesifikke kostnadene, dvs. kostnader til måling, avregning, fakturering og lignende. Energileddet skal minimum dekke de marginale tapskostnadene. Nettselskapet velger selv hvordan de resterende kostnadene skal fordeles mellom fastledd og energiledd.

(NVE: Spørsmål og Svar om Nettleie)

Dyr nettleie?:
Nettleiens andel av strømregningen varierer primært sett ut i fra strømprisen da nettleien i utgangspunktet ligger fast.
De fleste bedrifter har en sommerpris og en vinterpris på kilowattprisen, men det er som regel i ikke store forskjeller mellom prisnivået for sommer og prisnivået for vinter når det kommer til nettleie.

Selskapene har ikke mulighet for å kompensere for billig strømpris med å ta høyere nettleie eller motsatt, da det de kan ta i nettleie som sagt er regulert av NVE (Se Hvem bestemmer nettleien)
Dette kan også bekreftes av Forbrukerrådet:

For å unngå utnytting av monopolsituasjonen følger NVE med på selskapenes priser. Dette fungerer, ifølge Forbrukerrådet.

(Dinside.no: lopper deg på nettleie (Artikkel om Trønderenergi))

Nettleien består av flere ting, og under så finner man en fordelingskake som viser hvor mye som går til hva hvis man bor i Oslo og Akershus, og det stemmer nokså godt for flere andre steder i landet også, men kaken kan se litt anderledes ut.

(Basert på Oslo-priser ved et forbruk på 20000kw/t og er hentet fra Hafslund.no: Mer enn halve nettleien er avgifter)

Rundt omkring i Norge så varierer prisene veldig i forhold til hvor mye man betaler i nettleie, derfor har jeg lagt ved prisstatistikkene til NVE både for vanlige husholdninger og for fritidsboliger da det ofte differansieres mellom disse to typene privatkunder:
Tariffer Nettleie for husholdninger
Tariffer Nettleie for fritidsboliger

I forhold til land som det er naturlig å sammenligne oss med (EU) så har Norge en veldig lav nettleie, vi er faktisk 3. billigst i Europa når det ikke er medregnet skatter og avgifter. (Ref: EBL: Om Nett og Nettleie, med rettelse på e-post fra kp@ebl.no på grunn av oppdatert situasjon da Norge var på førsteplass i det øyeblikket artikkelen ble skrevet)

Klagemuligheter:
Når man føler at man har noe å klage på når det gjelder nettleien eller strømleveransen så er det første man gjør å sende en klage til leverandøren, informasjonen for kontakt finner man på leverandørens hjemmesider og man kan få hjelp av forbrukerrådet for å formulere klagen sin:
Forbrukerrådet: Klage på strøm/nettleie

Hvis man ikke får et tilfredstillende tilsvar og man føler at netteieren ikke kan bidra med mer i forhold til klagen så er veien videre via enten NVE eller Elklagenemda.
For å finne ut hvem man skal klage til så har jeg lagt ved dette tilsvaret jeg fikk fra Elklagenemda om akkurat dette:

NVE kan behandle og fatte vedtak i saker der det er uenighet om vilkår
for tilknytning og bruk av nettet. F.eks nettariffer.
Tvister i anledning Standard Nettleieavtale for øvrig kan foreligges Elklagenemnda.

Se gjerne Standard Tilknytningsvilkår § 10 og Standard Nettleieavtale § 17.
http://www.elklagenemda.no/category.php?categoryID=151

(Epost fra Elklage@elklage.no)
For å klage til Elklagenemda finner man informasjon her: Elklage.no
For å klage til NVE finner man informasjonen her: Klage til NVE
For å anke på avgjørelser fra NVE så blir man bedt om å ta kontakt med Olje- og energidepartementet

Hvorfor ikke ha staten som en stor netteier?:
I Norge i dag er det circa 150 netteiere (Ref: EBL: Om Nett og Nettleie) og jeg har sett flere argumentere for at dette burde tilbakeføres til staten sin man er misfornøyd med det som oppleves som en kraftig prisøkning fra netteiernes side siden liberaliseringen av energinettet i Norge tidlig på 90-tallet.
Det er 2 ting som taler mot dette, for det første er det slik at mesteparten av denne økningen i nettleie skyldes overføring av forbruksavgiften fra strømprisen til nettleien og en generell økning i statens avgifter på strøm (Ref: EBL: Om Nett og Nettleie).
For det andre er det slik at det ville blitt veldig vanskelig å sette rettferdige nettleier ved at det var en stor samlet netteier da det skal være lik nettleie innefor nettområdet til den enkelte netteier (Selv om det kan differansieres i forhold til kundetype), dette ville sannsynligvis medføre at prisene for de nettområdene som i dag er veldig billige (Oslo, Akershus og Trondheim med noen flere) ville bli en del dyrere, mens områder som i dag er veldig dyre vil oppleve en god reduksjon i prisene.

Andre fordeler med at det nå er flere netteiere er jo den kanskje ikke så realistiske fordelen med at hvis man virkelig hater netteieren sin verre enn pesten så kan man jo alltids flytte utenfor dette selskapets nettområde og dermed få seg en ny netteier, men jeg ville anta at dette ikke er grunnen som fører til flest flyttinger i Norge.

Finne netteier i ditt område:
NVE: Netteier-søketjeneste

Nyttige lenker:
De fleste av disse lenkene finnes også tidligere i innlegget, men er her gjengitt av enkelhetshensyn.
Olje- og energidepartementet
Lovdata: Energiloven
Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Nordiske Strømbørsen (Nordpool)
Konkurransetilsynet.no: Finne Strømleverandører

Forbrukerombudet: Standardvilkår privatkunder
NVE: Tariffer Nettleie for husholdninger
NVE: Tariffer Nettleie for fritidsboliger
NVE: Netteier-søketjeneste

Energibedriftenes Landsforening
EBL's Kraftkart

Elklage.no
Forbrukerrådet: Klage på strøm/nettleie
Klage til NVE

Wikipedia: Natural Monopoly
Dagsavisen: Avisinnlegg av Andre Støylen (H)
EBL.no: Om nett og nettleie
Regjeringen.no: Om Overføringsnettet
NVE: Spørsmål og Svar om Nettleie

Norges største netteiere:
Statnett (Administrerer sentralnettet)
Hafslund (Oslo og omegn)
BKK (Bergen og omegn)
Trondheim Energi (Trondheim og omegn)
Skagerak Energi (Vestfold)
LOS (Sørlandet) (Egentlig Agder Energi, men frontes av LOS)
Fortum (Østfold)
Lyse (Rogaland)
NTE (Nord-Trøndelag)
Eidsiva Energi (Hedmark og Oppland)
Troms Kraft (Troms)