Bakgrunn for innlegget:
Grunnen til at jeg velger å bruke litt av min tid på å skrive dette innlegget er at jeg etter et par år som ansatt på kundesentrene til Hafslund og Trondheim Energi har blitt veldig lei av uvitende kommentarer om strømmarkedet og om nettleien i nettdebatter og kommentarfelter.
Jeg prøver derfor, sannsynligvis fånyttes, å skrive en litt lengre forklaring med referanser slik at man kan finne ut mer om strøm og strømmarkedet hvis man ønsker det, så slipper jeg å kommentere slike saker med mer enn 1 lenke neste gang jeg kommer over slike uvitende kommentarer.
Jeg har tidligere skrevet "Nettleie: En liten forklaring.
Innholdsfortegnelse:
Hva skriver jeg IKKE om:
Jeg skriver ikke om nettleien eller noe som har med denne å gjøre.
Nettleie er et helt annet kapittel enn strømmen så man må passe veldig på å holde de to tingene fra hverandre.
Dette er også noe som selskapene selv er forpliktet til å holde fra hverandre for å forhindre konkurransevridning, derfor er nettdelen i selskapene som regel skilt ut i egne datterselskaper.
Det er også slik at det ikke er alle netteierne som har egne kraftselskaper og det er de færreste kraftselskaper som har eget nettselskap.
Informasjon om nettleien finner du her: .
Hva menes med strøm i denne sammenhengen:
Når det snakkes om strøm i denne sammenhengen så snakkes det om kraften/energien/strømmen som har blitt fraktet via distribusjonsnettet hjem til deg som du kan bruke og som du betaler for.
Hvorfor liberalisering av strømmarkedet:
Årsaken til at strømmarkedet ble liberalisert i Norge er ut i fra det jeg har lest om temaet dette at vi i Norge baseres oss på vannkraft som gir en ganske ustabil levering grunn værforhold som varierer.
Dette medfører at vi har overkapasitet i enkelte perioder og underkapasitet i andre perioder.
(Foredrag av Einar Hope)
Dette sammen med et generelt ønske fra politikernes side om å gi valgfrihet av hvilken leverandør man skal være tilknyttet medførte at markedet ble liberalisert gjennom Energiloven.
Dette medførte at man selv kunne velge hvem som man skulle kjøpe kraften av, i motsetning til tidligere hvor dette var monopolisert.
(Nytid.no: Kraftmarkedet fungerer som varslet)
For å fjerne problemene ved produksjonsustabiliteten ble vi også knyttet sammen med først det svenske markedet, så videre med det finske, danske og i den senere tid også tettere sammen med det nord-europeiske strømmarkedet for å ha en ventil hvor vi kan selge strøm vi produserer for mye av og for å kjøpe inn strøm når vi produserer for lite.
For at det skal være så likt som mulig så er det slik at man ikke straffes over nettleien fordi man velger en annen strømleverandør enn den netteieren foretrekker.
En viktig forutsetning for et fritt kraftmarked er at overføringsnettet stilles til disposisjon for alle brukere på et ”likt-for-alle” vilkår. Dette betyr at alle ”like kunder” skal behandles likt. Dette innebærer blant annet at uansett hvilken kraftleverandør man velger skal det ikke ha innvirkning på nettleien.
(NVE: Hvordan fungerer det nordiske kraftmarkedet?)
Nedenfor finnes et bilde av hvordan kraftmarkedet ser ut, rent grafisk, og det er Nordpool og leverandørene på bildet som var det nye tilskuddet på stammen etter liberaliseringen av lovverket, i hvert fall økte antallet leverandører betydelig.
Hva bestemmer strømprisen:
Kraftprisen bestemmes ulikt for de forskjellige kraftavtalene, men alle baseres på prisene som kraftleverandørene får på strømbørsen, dette medfører at prisene hos alle leverandørene ligger i nærheten av hverandre, i hvert fall mestemarpen av tiden.
Konkurransetilsynet har laget en fin artikkel som beskriver hvordan kraftprisen bestemmes i forhold til de forskjellige strømavtalene:
Konkurransetilsynet.no: hvordan bestemmes kraftprisen
Det som kanskje er mer interessant er hva som forandrer prisen på strømbørsen slik at prisene ut til oss kunder forandres, før i tiden så var jo dette ofte bare basert på hvor mye det hadde regnet det siste året, og ikke så mye ut over dette, og markedet var på den måten veldig oversiktlig og greit.
Dette endret seg litt ved innføringen av det nordiske markedet for strøm da man ikke lenger er bare avhengig av norsk vannkraft, men også må forholde seg til hvor mye strøm som produseres ved kjernekraftverk i Sverige og Finland og hvor mye kullet koster for kraftverkene i Tyskland og Danmark.
I tillegg til dette så kommer jo det europeiske markedet for CO2-kvoter, som nå blir fullt innført, dette skapte turbulens i markedet på høstparten av 2006, og det forventes også at strømprisen blir betydelig høyere i 2008, Forbruker.no skriver at de forventer en dobling av strømprisen og at dette vil være en naturlig følge av kvotemarkedet.
Dette vil føre til at norske produsenter vil tjene gode penger da vi har miljøvennlig kraft som ikke trenger å kjøpe CO2-kvoter, men dette kommer jo oss til gode gjennom utbytter til kommune og stat fra kraftverkene. (Ref: Forbruker.no: Håver inn på CO2-kvoter)
Det som i øyeblikket er litt interessant er det at det igjen er været som gjør at vi har så billige strømpriser som det vi har, det er det ekstreme regnværet på Østlandet og deromkring som har ført til at man har veldig billig strøm der nede, billigere enn på flere år. (E24.no: Rekordbillig strøm, Hegnar.no: Dette får strømprisen til å falle)
Dette er dog for Østlandet, men på grunn av manglende overføringskapasitet i stamnettet i Norge så er det etablert et eget prisområde for kraftprisen fra Midt-Norge og oppover, noe som fører til at man i dette området ikke får utnyttet gråværet på Østlandet like mye, prisene for Midt-Norge og oppover er faktisk dobbelt av hva de er i sør, men også her er strømprisen veldig lav.
Det etableres fra høsten av et eget prisområde for det sørligste Norge på grunn av en ny sjøkabel fra Nederland.
Dette skriver Statnett om i en pressemelding fra 03.07.2007: Statnett: Oppretter nytt markedsområde på Sør-Vestlandet.
Kart over de forskjellige regionene finner man her: Statnett: Nordiske Elspotområder fra høsten 2007
Andre ting som også kan medføre økte strømpriser er når enkelte prøver å lure strømprisen med falske pressemeldinger og lignende som man nå prøvde seg på sist søndag (29.07.07):
E24.no: Ville øke strømprisen med lure-melding
Er norsk strøm dyr?:
Nei, Norge har ikke dyr strøm, den er riktignok dyrere enn før og glimter til av og til når det kommer sjokkpriser, men alt i alt så har ikke vi i Norge dyr strøm, selv ikke inkludert nettleie.
Problemet ligger kanskje mer i at vi er så vant til å ha ekstremt billig strøm og at husene våre derfor kun er oppvarmet med elektrisitet.
Det er kun de færreste land som har billigere strøm enn oss og mange land som har dyrere strøm, dette ser man lett i den følgende artikkelen:
Dinside.no: Norge har billig strøm
I kommentarfeltet til denne artikkelen ser jeg at man påstår at de norske prisene er uten avgifter og nettleie, men såvidt jeg kan se så stemmer de norske prisene i artikkelen.
Jeg har tidligere også sett lignende artikler rundt om i norske media, men jeg fant dessverre ikke flere artikler nå under skrivingen av dette innlegget.
Hvilken avtale lønner seg?:
Dette er det vanskeligste spørsmålet som alle kundebehandlere innen strømbransjen får, i hvert fall så lenge de vil være ærlige og redelige med kundene.
Det er helt umulig å kunne gi noen entydig og generelt råd om hvilken strømavtale som lønner seg og til hvilken tid.
Dette er fordi at folk har forskjellige behov, økonomier, forbruk og vaner, noen trenger tryggheten som fastprisavtaler kan gi, mens andre har økonomiske ressurser til å bli med på alle oppturer og nedturer.
Noen har et forbruk som tilsier at det lønner seg å velge en type avtaler fremfor en annen, og at dette ikke trenger å være likt med hva som passer best for naboen.
Det eneste generelle rådet som er gitt om dette er at avtaler som følger markedsprisen tett er de som historisk sett lønner seg selv om disse periodemessig kan være ugunstige (For kilder se under), men disse avtalene har ofte et litt høyere fastpristillegg enn den vanlige standardavtalen noe som fører til at kunder med lavt forbruk kanskje ikke bør ha en slik avtale.
Den vanlige standardavtalen er en avtale hvor prisen fastsettes av strømleverandøren med prisvarsling 14 dager før ny prisperiode begynner, dette fører til at strømleverandøren er raske til å sette prisen opp, mens ikke så raske til å sette prisen ned igjen når markedet svinger den veien, derfor lønner denne avtalen seg kun for de som har såpass lite forbruk at inntjeningen på å bytte til markedspris spises opp av fastbeløpet på markedsprisen.
Kilder som sier at markedsprisavtaler lønner seg:
Forbruker.no: Velg rett strømavtale
Forbruker.no: Ikke lavere strømregning
Forbruker.no: Velg spotpris nå
E24.no: Kundene snytes for billig strøm
Hegnar.no: Slik får du billigere strøm
E24.no: Beholder høy strømpris
Hvordan bytte strømleverandør:
For å bytte strømleverandør så må man skaffe noe informasjon, man må vite hva MålepunktID for sin måler er, dette er ikke det samme som målernummeret på måleren.
MålepunktID ser slik ut: 7070575000********.
De 8 siste sifferne er de som definerer måleren din innenfor Norges grenser og som er unike for din måler.
MålepunktID får man vite av netteieren i ditt område, hvis ikke du vet hvem dette er så kan du benytte NVE's netteiersøketjeneste eller sjekke siste faktura for nettleie.
Man skal måtte være kunde hos nettselskapet før man kan bestille strøm hos et annet selskap da nettselskapet må ha deg i sitt register.
Oppskriften for å bytte strømleverandør er som følgende:
- Ringe Netteier eller sjekke faktura for å få MålepunktID
- Sondere markedet (Konkurransetilsynets oversikt over strømleverandører) for strømleverandører og finne en man stoler på og har en god pris (Det er viktig å sjekke leverandøren opp mot Forbrukerrådet for å sjekke seriøsiteten og troverdigheten).
- Ringe eller kontakte leverandøren på annen måte for å få gitt dem MålerpunktID eller for å få tilsendt et tilbud
- Lese av strømmåleren på tidspunktet for leverandørbyttet
- Vente på sluttfaktura fra forrige leverandør
Forbrukerrådet har også skrevet en oppskrift for dette, men litt mindre detaljert: Forbrukerrådet.no: Hvordan bytte strømleverandør?
Hva bør man passe på når man bytter?:
Når man bytter strømleverandør så er det flere ting man bør se på, men det er enkelte punkter som klart skiller seg ut:
- Figurerer selskapet i negative ordelag hos Forbrukerrådet, Forbrukerombudet eller Forbruker.no så kan man like greit se bort i fra selskapet, jeg vil si at det da ikke er verdt risikoen, bare se på B2C.
Selskaper ledet av samme person som ledet B2C (Marius Marthinsen) kan også trygt frarådes.
For å finne eierne av et selskap kan man sjekke på Proff.no
- Krever selskapet forholdsbetaling eller forskuddsvis innbetaling av hele årsavgiften?
Dette gir større risiko til deg som forbruker, da disse pengene ofte kan ansees som tapt hvis selskapet for eksempel går konkurs
- Har du lavt forbruk så kan det være at det som på strømprisen ser ut som billigst allikevel ikke er det på grunn av fastbeløpet til strømavtalen.
Regn dette ut før du går inn på en strømavtale, netteieren din vet alltid hva som er ditt estimerte årsforbruk hvis ikke du selv helt har peiling.
- Hvis du er av typen som krever papirfaktura, sjekk faktureringsbetingelsene i forhold til dette da de billigste tilbudene ofte fordrar at du har E-faktura eller Avtalegiro
Jeg angrer på leverandørbyttet
Hvis du angrer på leverandørbyttet så er det 2 forskjellige situasjoner i forhold til om endringen er trådt i kraft eller ikke.
Hvis endringen ikke er trådt i kraft enda så er det til det selskapet man har bestilt hos man skal henvende seg, ikke til netteieren.
Det man da ber om er at de sender en annuleringsmelding til netteieren slik at endringen ikke skjer.
Man kan i mange tilfeller påberope seg angrefrist da strøm ofte er kjøpt utenfor fastutsalgssted, men dette er forskjellig i hver sak.
Hvis byttet har gått igjennom allerede så skal man i utgangspunktet gjøre som ovenfor, men det kan være at man må kontakte sin tidligere leverandør eller annen ønsket leverandør og bestille der, og dermed godta at den leverandøren som man egentlig ikke vil være hos leverer deg strømmen i den mellomperioden, dette da hvis man ikke får overtalt dem til å annullere eller hvis det er gått for lang tid til å benytte angrefristen.
Negativt salg
Hvis du ikke har bestilt strøm fra en leverandør, men at de allikevel har gitt beskjed til netteier om at de skal levere strømmen hjem til deg, dette omtales da som et negativt salg siden du faktisk ikke har kjøpt noe.
Du skal i disse tilfellene ta kontakt med den gjeldende (uærlige?) strømleverandøren og kreve at de skal sende en annuleringsmelding til netteier, det hjelper altså ikke å ta kontakt med netteier siden de ikke har lov til å annulere overføringsmeldingen uten at det kommer en annuleringsmelding eller lignende.
Hvis strømselskapet nekter så kan man jo be dem om å få se hvor man har undertegnet og hvis de ikke klarer å fremprodusere dette så er det jo bare å fortsette å kreve at de skal sende en annuleringsmelding.
Regning fra gammel leverandør etter bytte:
Hva har skjedd hvis du har fått regning fra din gamle strømleverandør etter at du har byttet? Det er flere mulige svar på dette, men det er noen svar som går igjen.
Det letteste måten å finne ut av det på er å se på perioden som fakturaen dekker da perioden vanligvis vil gå frem til en dato som tilsynelatende kan se litt tilfeldig ut, men som mest sannsynlig ikke er det da dette sannsynligvis er datoen for overtagelsen fra den ene strømleverandøren til den andre, det er altså viktig å sjekke spesifikasjonene.
Hvis din tidligere strømleverandør også er din nettleverandør så kan det være at den nye regningen du får kun er på nettleie, og den blir du jo ikke kvitt selv om du bytter strømleverandør, så dette kan jo være et punkt å sjekke på spesifikasjonene også.
Det kan også være at byttet ikke er gått i orden enda, man må huske på at det tar en 2 til 3 uker å bytte fra en strømleverandør til en annen en, slik at en faktura kan ha blitt sendt ut i mellomperioden.
Hva skjer hvis jeg ikke finner meg noen strømleverandør?
Dersom du ikke har noen kraftleverandør, plikter nettselskapet å levere kraft til deg. Dette følger av energilovens § 3-3. Slik pliktlevering er ment som en midlertidig ordning inntil du inngår avtale med en kraftleverandør, og prisen ligger normalt høyere enn hva du kan få hos en kraftleverandør. Dersom du havner på leveringsplikt har nettselskapet plikt til enten å gi informasjon om hvilke leverandører som leverer kraft i nettområdet, eller å informere om hvor du kan finne en slik oversikt.
(NVE: Hva skjer hvis ikke jeg har noen kraftleverandør)
Det er ingen forskjell her om du ikke ønsker noen kraftleverandør, om du ikke får noen på grunn av manglende kredittverdighet eller om det er andre årsaker til at du ikke får skaffet deg noen kraftleverandør.
Hva er leveringspliktig strømleveranse?
Leveringspliktig strømleveranse er som forklart ovenfor når nettselskapet ditt leverer deg strøm i mangel av noen annen leverandør til å gjøre jobben.
Dette er i og for seg greit nok det, men problemet for deg som forbruker er den at man etter 6 uker vil få en betydelig høyere pris da man da har kommet ut av den "midlertidige" perioden.
Derfor er det lurt å skifte fra leveringspliktig til en reell strømleverandør ganske raskt, uansett om dette er en netteieren sin kraftleverandør eller en vilkårlig annen leverandør.
Bytte av strømleverandør og måleravlesning:
Er du irritert over at din gamle leverandør fortsatt sender deg måleravlesningsskjema selv om du har byttet til en ny strømleverandør, da kan du jo bli plaget med at dette er riktig, det er alltid nettleverandøren din du skal levere måleravlesningen din til, aldri til strømleverandøren.
Dette er fordi at du kan bytte strømleverandøren din hver dag om du vil, så det ville blitt for ustabilt hvis de skulle ha ansvaret for dette, netteier rapporterer tallene videre til strømleverandøren din, så din nye leverandør vil få beskjed.
Ingen vits å spare, grunnet nettleie?:
Dette er noe jeg stadig hører i nettdebatter, at det ikke er noen vits å spare på strømmen siden nettleien fortsatt er der.
Dette er komplett feil, det at nettleien er der gjør det jo dobbelt så attraktivt å spare på strømmen, da nettleien i de fleste tilfeller også består av en flytende del (altså basert på forbruket ditt) så hvis du sparer strøm så vil ikke bare strømregningen bli mindre, men også nettleieregningen, mer om dette finner man på .
Klagemuligheter:
Når man føler at man har noe å klage på når det gjelder strømleveransen så er det første man gjør å sende en klage til leverandøren, informasjonen for kontakt finner man på leverandørens hjemmesider og man kan få hjelp av forbrukerrådet for å formulere klagen sin:
Forbrukerrådet: Klage på strøm/nettleie
Hvis man ikke får et tilfredstillende tilsvar og man føler at strømleverandøren ikke kan bidra med mer i forhold til klagen så er veien videre via Elklagenemda.
Nyttige lenker:
De fleste av disse lenkene finnes også tidligere i innlegget, men er her gjengitt av enkelhetshensyn.
Energiloven
Angrerettloven
Nordpool.no (Strømbørsen)
Enova.no
Elklagenemda
Kraftkartet.no
NVE
Konkurransetilsynet
Forbrukerrådet
Forbrukerombudet
Konkurransetilsynets oversikt over strømleverandører
Konkurransetilsynets nyttige lenker
NVE: Forbrukerinformasjon om kraftavtaler
NVE: Forbrukerinformasjon om kraftmarkedet
NVE: Netteiersøketjenesten
Forbrukerombudet: Standardvilkår for kraftlevering
Forbrukerrådet: Klage på strømmen
Forbrukerrådet.no: Hvordan bytte strømleverandør?
Statnett: Nordiske Elspotområder fra høsten 2007
Statnett: Oppretter nytt markedsområde på Sør-Vestlandet
Forbruker.no: Velg rett strømavtale
Forbruker.no: Ikke lavere strømregning
Forbruker.no: Dobbel pris i Nord
Forbruker.no: Velg spotpris nå
Forbruker.no: Strømprisen dobles
Dinside.no: Norge har billig strøm
E24.no: Rekordbillig strøm
E24.no: Ville øke strømprisen med lure-melding
E24.no: Kundene snytes for billig strøm
E24.no: Beholder høy strømpris
Hegnar.no: Dette får strømprisen til å falle
Hegnar.no: Slik får du billigere strøm
Foredrag av Einar Hope
Norges største strømleverandører:
Hafslund
Fjordkraft
LOS
Lyse
Eidsiva Energi
Fortum
Trondheim Energi
NTE
NorgesEnergi
Troms Kraft
Alle kraftleverandører i Norge
Alle innlegg
