Planen ble da at vi skulle bo den første natten da på Fossabanda for deretter å bo 3 netter på campingplassen, den siste natten skulle vi gjøre som vi har gjort før, nemlig å sove på flyplassen siden vi skulle dra med det første flyet dagen etterpå, og det føles da litt meningsløst å betale for hotell frem til klokken 2-2,5 om morgenen hvis man kan være inne på en varm og god flyplass.

Vi ankom Pisa i strålende solskinn, og var øyeblikkelig mer enn fornøyd.
Vi lengter da etter italiensk mat, men vi utsetter det såpass at det i hvert fall blir lunsjtider før vi spiser, vi ankom jo circus circum klokken 12 må vite, og da kan en jo ikke begynne å spise.
Vi prøvde med en gang å finne hotellet, men da Pisa sitt buss-system er ganske stort og litt avansert sånn med en gang så fikk vi litt, om enn ikke mye, problemer, vi satte oss på feil buss og ble med på en liten rund tur, Pisa-by er heldigvis ikke så stor, så etter 25 minutter så var vi tilbake på Sentralstasjonen og kom oss raskt over på riktig buss.
Pisa har et veldig raskt og bra Buss-system med mange buss avganger som går ofte, med billige bussbilletter i flere varianter.
Også tog-systemet er slikt, man kan til og med kjøpe regionale billetter som har en gyldighets tid i 6 (seks) timer, man kjøper da billetter som dekker ett bestemt antall kilometer og kan da kjøre innenfor den rekkevidden, og nødvendigvis også for returen, helt genialt for relativt korte turer.
Disse billettene er ikke spesielt dyre, men man kan kjøpe kortere billetter for enkeltdistanser hvis man ønsker dette, dette er da billigere per billett, men de gjelder da bare for en strekning.
Hvis man skal reise mye innen for en periode så lønner det seg kanskje med Interrail-billett allikevel.

Når vi kom frem til hotellet ble vi egentlig ganske bekymret da vi opplevde hotellet som egentlig ganske stengt, det viste seg etter kort tid at vi hadde prøvd å banke på døren til kirken, som ligger i en ganske makent bygning helt inntil hotellet, hotellet var på sin side åpent.
Hotellet vi bodde på var opprinnelig et kloster, både i hotellbygningen og i kirkedelen, hvor inngangen da lå der hvor vi banket på først, men de bygget opp dette senere slik at den delen av bygningen hvor hotellet ligger nå er hotell bortsett fra i noen høytider i året hvor klosteret/kirken disponerer hotellet slik at man kan få utfolde sin religiøsitet.
På dette hotellet bodde man da på et tidligere munkerom som er blitt innredet til et hotellrom, blant annet ved at en dusjalkove (som Siri så flott kalte det) hadde blitt installert, litt trangt, men veldig praktisk og deilig.
Skuffelsen kom ved frokosten som viste seg å være veldig kjedelig og "fransk" (Croissant og kaffe).

Denne dagen flyttet vi over til campingplassen, vi hadde tidligere ikke sett noen bilder av campingplassen, så vi var redd for at den lå både ganske langt unna og var litt begredelig, men heldigvis tok vi feil på begge punkter.
Campingplassen viste seg å ligge rundt 500 meter fra Piazza dei Miracoli, som er plassen hvor man finner blant annet det skjeve tårn i Pisa og dens tilhørende kirke, ei heller var campingplassen begredelig på noen annen måte heller, ingen grilldresser eller søppel å skue i nærheten.
Vi måtte riktignok gå gjennom en litt irriterende tunnel i circa 200 meter av veien for å komme til campingplassen, men denslags overlever man.
Vi skulle da bo i en slags bofastcampingvogn som mest av alt lignet på en koslig liten hytte, på avstand så det til og med ut som om veggene var laget av tre.
Campingplassen hadde det meste en turist trenger, svømmebasseng (som riktignok var stengt mens vi var der, sannsynligvis vil det være oppe i høysesongen) butikk, restaurant, bar og kosehunder, noe som gjør at man ikke egentlig trenger å bevege seg utenfor campingområdet hvis man ikke vil det, og ikke langt unna fant man en Pam-butikk hvor man kunne få kjøpt det meste til en billig penge, blant annet hadde de tilbud på vin, hvitvinen og rosevinen som var på tilbud kostet faktisk bare €1.39 eller da rundt 12 kroner for flasken for en helt akseptabelt vin.
Hovedfordelen med å bo på en slik campingplass er den at man hadde kjøleskap og kokemuligheter i campingvognen slik at man kunne få lagd sin egen mat, og for billig-turister som oss var dette gull verdt.

Pisa på sin side innbyr til gåing, små snirklete gater, store plasser og passe lange gåavstander gjør at man får lyst til å gå og man vil jo gjerne finne et akkurat perfekt sted å spise og akkurat de riktige tinge å se, så derfor går man, man beveger seg mellom passe store hus med de riktige verandaene som man så gjerne forbinder med Italia.
Vi fant en koselig restaurant etter ikke så mye gange allerede den første dagen, ikke så langt fra Piazza dei Cavalieri, det var også i nærheten av denne plassen vi fant et lite grønnsaksmarked med et tilhørende lite bakeri som hadde en liten morsom nyhet for oss Vinmonopol-vante nordmenn, et bakeri som solgte vin (det viste seg senere at alle butikkene solgte vin), det ble ikke mindre morsomt av at eieren av butikken var fra Argentina, og dermed svarte på spansk når jeg prøvde å spørre etter isbiter til å kjøle ned vinen vår.
Isbiter viste seg å være en mangelvare i Italia, noe også denne bakerieieren kunne bekrefte, men på den andre side så åpnet han uten betenkligeheter vinen for oss, og flaske nummer 2 la han med glede i fryseren slik at vi kunne hente den litt senere, i en langt bedre temperatur.
Dette var da den første dagen og vi hadde da ikke fått sett så mye av Pisa, og heller ikke funnet ut så mye av hvor man for eksempel kunne sitte å drikke litt vin, mens man spiller kort og prater.
Vi fant oss en god plassering langs elven som deler byen mer eller mindre i 2, elven utgjorde virkelig en strålende setting i solnedgangen, med byens gamle bygninger, broer og tårn, jeg vil senere legge ut et par bilder fra dette slik at dere også kan få sett dette.

Dagen derpå så bestemte vi oss for å ta toget til Lucca, dette var en av de stedene som Siri hadde fått anbefalt før vi dro, blant annet av Heidrun, hennes tante.
Lucca hadde absolutt mye å by på, en veldig vakker og rolig by, en by som virkelig kunne få en til å gå føttene av seg, byen hadde også mange virkelig flotte tårn, og i Guinigi-tårnet så var det også lov til å bevege seg til toppen slik at man fikk en fantastisk utsikt over Lucca.
Dette tårnet er virkelig høyt, og det kan være ganske vanskelig å komme seg til toppen med høydeskrekk, selv har jeg bare litt høydeskrekk, men Siri har en noe sterkere høydeskrekk, selv om det er sjelden vi merker noe særlig til den.
Den første delen av tårnet er egentlig en av Guinigi-familiens gamle hus, og i denne delen av huset er det veldig enkelt å komme seg oppover, store brede stentrapper som gjør det enkelt, også for de med litt mer problemer med høyde, men når man kommer til toppen av selve huset så begynner de litt større problemene, nemlig med at man må bruke noen tynne metalltrapper mot toppen, disse trappene gjør det veldig lett å se ned, og dette er jo som kjent ikke så bra i slike tilfeller.
Vi kom oss et stykke opp også her, før vi måtte gå ned til plattingen som er der hvor man må bytte fra stentrapp til jerntrapp, og vi forsøkte flere ganger.
Jeg synes virkelig at Siri gjorde et imponerende forsøk på å komme seg til toppen, hun prøvde mange ganger litt til, og vi kom stadig litt mer mot toppen.
Etter at vi hadde funnet ut at vi heller fikk ta turen sammen til toppen neste gang vi er i Lucca så bestemte vi at jeg skulle ta turen til toppen alene.
Det var 5 etasjer som måtte forseres, selv følte jeg også disse trappene som veldig skumle, og jeg hadde ikke akkurat en veldig god magefølelse når jeg kom noen etasjer opp.
Heldigvis klarte jeg komme meg til toppen, og det var virkelig en strålende utsikt som alle burde prøve å få oppleve.

Vi tilbragte de nærmeste dagene etter dette i Pisa, hvor vi gikk rundt, tittet på Universitetet i Pisa som er en av verdens eldste, vi gikk rundt i gatene som turtelduer mens vi gikk gjennom trange små gater og fant stadig nye vakre ting å se på.

På Campingplassen så var de fleste fra forskjellige land i hva jeg vil definere som sentral-europa, det var franskmenn, tyskere, sveitsere og lignende, blant annet så bodde vi der med en gruppe med 3.klassinger fra Kiel som tydeligvis var der for å ferie at de nå snart var ferdig med videregående.
I motsetning til våre hjemlige Russ så virket det som disse tyske ungdommene oppførte seg veldig bra, det var ingen, som etter hva vi så, tok virkelig av, ja de koste seg med alkohol, men de oppførte seg veldig bra, og vi som hadde vår campinghytte veldig nærme deres telt kunne nesten ikke høre dem uttover natten.

Den siste dagen skulle vi som tidligere nevnt være uten både hotell og noen fast plan, vi prøvde derfor oss med en tur til en av de nærliggende byene, Livorno som dessverre ikke innbød til en rundtur, både utfra sentralstasjonens plassering, bykartets manglende informasjon om viktige ting å se og det faktum at guideboken vår faktisk hadde valgt å hoppe lett over Livorno uten å nevne byen med et eneste ord.
Dette medførte at vi da tok nærmeste tok tilbake til Pisa, vi vurderte da å ta turen til Firenze som ligger rundt 50 kilometer unna Pisa, men vi valgte å ikke gjøre det da vi begynte å bli ganske såre i føttene og det at Firenze har såpass mye å tilby at man trenger mer enn noen få timer for å se byen.

Vi bestemte oss litt senere for å dra til flyplassen, ligge på gressplenen som lå der så innbydende og lese og slappe av inntil videre, dette fungerer rimelig greit da flyplassen ligger rundt 100 meter fra nærmeste bolighus, og rundt 2 kilometer unna sentralstasjonen, så det går rimelig fort å komme seg frem og tilbake fra sentrum til flyplassen.
Etterhvert begnte vi å bli bekymret for om flyplassen faktisk holdt oppe om natten, i Norge så holder flyplassene oppe om natten, på Torp har vi jo tilbrakt natten tidligere, når vi skulle til Cuba og Gardemoen vet jeg jo som en AFSer at holder nattåpent, dog uten mye trafikk.
Vi bestemte oss for å spørre i Ryan Airs billettskranke og selv på italiensk skjønte vi at flyplassen stengte klokken 24, noe som betydde at vi da måtte tilbringe minst 4 timer på den ikke lenger så forlokkende gressplenen foran flyplassen, som naturlig er skjønte vi at vi burde finne oss et hotellrom for natten, surt, men bedre enn å tilbringe natten ute, selv om Italia er varmere enn Norge i april så er det ikke noe særlig mer forlokkende av den grunn å være ute sent på natten uten spesielt mye tøy eller noe å varme seg med eller på.
Vi dro innover til byen og så på de forskjellige hotellskiltene slik at vi kunne finne frem til to-stjerners hoteller da både 3 og 4-stjerners hoteller viste seg å være alt for dyre for oss.
Vi endte opp på Hotel Moderno som ligger ikke så langt unna sentralstasjonen, og veldig nærme veien som fører til flyplassen, greit for oss som da ikke trengte å bruke penger på Taxi morgenen etterpå når vi skulle til flyplassen.

Når vi kom frem til flyplassen om morgenen så viste det seg at ting ikke akkurat åpnet i tide, det sies jo at innsjekkingsskranker skal åpne 2 timer før flyet skal gå, og det sto også på vår billett, det viste seg å ikke stemme, selv ikke flyplassen var åpen klokken 04:15, den åpnet dog noe etter dette, men det virket som betjeningen for flyplassen var glad i kø siden de først åpnet skrankene etter 20minutter til en halv time, noe som medførte at passasjerene til 4 fulle fly sto og ventet i spenning for å se hvilken kø de skulle stille seg i, vi klarte heldigvis å komme oss først i køen, i håp om at vi da ville komme oss raskt igjennom sikkerhetskontroll og bli ferdig med køståingen for dagen.
Dessverre så viste det seg at sikkerhetskontrollen ikke åpnet før det hadde gått 20-30minutter til slik at igjen hadde alle de tidligere nevnte passasjerene hadde fått sjekket inn og kommet seg til sikkerhetskøen sammen med oss.
Så mye mer enn det er det ikke å referere fra tilbakevendingen til Norge, vi kom oss hjem i hel stand, ble møtt med en veldig overinformativ buss-sjåfør som veldig gjerne ville at noen skulle gå av på et hvert buss-stopp, han informerte om avstander i sekunder og millimeter, på flere språk og med gjentatte, stadig mer humoristiske, påminnelser om at man snart hadde kjørt forbi et tidligere nevnt stopp.

Turen til Italia var absolutt kjempedeilig, et godt avbrekk før eksamene begynner litt ut i mai, og det var en virkelig forsterkning av forholdet mellom Siri og meg, ville absolutt ikke vært foruten denne turen med henne.
Italia er virkelig et fint sted å være, og jeg er sikker på at Siri og jeg tar oss turen tilbake dit, gjerne til andre steder i Italia, men også tilbake til steder man har vært før, særlig Lucca var verdt å se flere ganger, og bare vinen, skinken og osten er jo alene grunner nok til å vende tilbake flere ganger.