Vindstille.net

I dag fikk vi det, brevet det er forventet at man jubler over. Brevet som beskriver på behørlig vis at den bittelille, dyrebare geléklumpen vår skal møte sitt sekundærsosialiseringsmiljø bare 6 måneder gammel. Vi har altså fått barnehageplass fra 1.august. Nå høres jeg sutrete ut, men det er jeg egentlig ikke.

For det første er jeg faktisk glad for at vi har fått barnehageplass (som før øvrig bare er noe sånt som 100 meter unna ytterdøren her), og for det andre er jeg tro tilhenger av de positive effektene som viser seg ved tidlig sosialisering. Vi ønsker et prososialt barn (som ikke betyr overvettiges sosial, men som faglig er ment å bety at barnet har tilegnet seg særlig god sosial kompetanse som blant annet reduserer sjansene for at barnet skal oppleve utstrakt grad av mobbing). En annen ting som er særlig fordelaktig med at vi har fått plass i studentbarnehage er at Brage vil komme til å samhandle med barn med kulturell bakgrunn ulik sin egen. Barn er født fordomsfrie, og det er noe vi mener man skal tenke mye på når man oppdrar et barn. Vi ønsker også et tolerant barn, og ved å gå i en barnehage hvor de mest eksotiske nasjonaliteter er representert, vil fundamentet i alle fall være solid.

Jeg velger å tro at det vil bli en udelt positiv opplevelse å la Brage komme i barnehagen fra han er rundt et halvt år. Klart det vil være rart, men det er tross alt bare tre dager i uken, og de som jobber der og skal ta hånd om han, kan mest sannsynlig mye mer om barn enn hva den kritiske mammaen kan ;-).