Vindstille.net

Nå er det snart et år siden vi dro til Cuba, og jeg må si jeg savner det å være der. Jeg savner ikke spesielle ting vi gjorde, eller ting vi så, men bare det å være der. Det har jeg aldri følt for andre steder jeg har feriert.

For noen dager siden fant jeg et brett med Aspirina Adulto (Aspirin - for voksne) jeg kjøpte på et hotell, og i en av plast"lommene" hadde det lurt seg nedi noen sandkorn fra en strand vi var på ved Cienfuegos. Dvs, jeg kan ikke med sikkerhet si at sanden kommer fra Cienfuegos, men sannsynligheten er stor ettersom jeg minnes jeg tok en tablett akkurat der.

Uansett, minnene ble i alle fall forsterket, og på det tidspunket begynte jeg å tenke på alle tingene vi gjorde, alt vi så, og ikke minst alle menneskene vi snakket med. Vi opplevde veldig mye fint, fryktelig mye rart, men hadde usedvanlig mange samtaler med mennesker som som gjorde inntrykk, og som uten tvil gjør inntrykk fortsatt. Det vi skulle ha av negative opplevelser er så og si glemt. Jeg har vokst på opplevelsen, og den vokser inni meg.

Jeg vil aldri glemme Cuba.